JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny pensjon

Mye er uklart om ekstrapensjonen for sliterne. Dette vet vi så langt

Det spiller ingen rolle om du er elektriker eller jobber på kontor. Du kan uansett være sikret et pensjonstillegg.
Sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon fra 2026.

Sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon fra 2026.

Erlend Angelo

aslak@lomedia.no

Flertallet på Stortinget er blitt enige om et pensjonsforlik.

Det innebærer blant annet at sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon.

Sliterordningen er ment for dem som ikke klarer å stå i jobb til normal pensjonsalder, som nå er 67 år. 

De som går av før aldersgrensa, får et pensjonstillegg.

Samtlige partier bortsett fra Rødt og Frp stiller seg bak endringene i pensjonssystemet.

1 milliard kroner

I avtalen er det en øvre grense for hvor mye det skal settes av til sliterordningen.

Dersom de årlige kostnadene blir høyere enn 1 milliard kroner, skal det gjøres en ny vurdering av tilleggets størrelse og innretting.

– Hvis sliterordningen viser seg å bli dyr og mye brukt, tyder det på at arbeidsgiverne ikke har tatt et stort nok ansvar. Vi ønsker ikke et arbeidsliv der arbeidsgiverne sliter ut de ansatte og sender regninga til fellesskapet, sier Aps Tuva Moflag til FriFagbevegelse.

Beløpet på 1 milliard kroner reguleres opp hvert år. Det betyr for eksempel at beløpet vil være på 1,5 milliarder dersom lønningene er blitt 50 prosent høyere i 2034.

Arbeidsgivernes ansvar

Tuva Moflag har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget. Hun påpeker at arbeidsgiverne har et ansvar. Det betyr å tilrettelegge, gi nye oppgaver og sørge for kompetanseutvikling.

Hun ønsker at arbeidsplassene skal ha en positiv effekt på helsa til de ansatte.

– Det årlige beløpet på 1 milliard kroner er et anslag som vil bli nådd først i 2050, sier hun.

I perioden fram til 2035 vil sliterpensjonen trolig koste staten 400 millioner kroner i snitt hvert år.

– Vi ønsker å gjøre to ting samtidig. Det er å gi en økonomisk kompensasjon og trygghet til de som ikke har helse til å stå i jobb lenger og sørge for en ansvarliggjøring av arbeidslivet. Det siste betyr at folk kan stå lenger i jobb enn i dag. De to faktorene må virke sammen, understreker Moflag. 

Aktuelt: Pensjonen endres. Ti spørsmål og svar 

Hvem får slitertillegg?

Det vil ikke bli en godkjenningsordning for å få slitertillegget. Alle som går av tidlig, vil få. Det bekrefter også regjeringa og SVs Freddy André Øvstegård overfor FriFagbevegelse.

– Både partiene og partene i arbeidslivet har lagt selvseleksjon til grunn, påpeker Øvstegård.

Han sier at det ikke vil bli stilt noen helsekrav for å få slitertillegget.

Sliterordningen er ment å treffe de som går av tidlig, uten at de fortsetter å jobbe ved siden av. 

– Selve utforminga må partene svare på, men vi ser for oss en ordning som treffer folk uavhengig av bransje, sier Tuva Moflag.

Det betyr for eksempel at slitertillegget er like mye forbeholdt en arbeidstaker på kontor som en elektriker eller barnehageansatt. Det er også en styrke med ordningen, mener Moflag.

– Poenget er å treffe de som må gå av tidligere fordi helsa ikke er forenlig med å være i jobb lenger. Hvem som får dette tillegget, skal ikke være basert på tilfeldigheter, men dreie seg om valget og livssituasjonen til den enkelte, påpeker Ap-politikeren.

Kronikk: Hvem er tjent med større pensjonsforskjeller?

Tillegg fra 2026

Sliterordningen trer i kraft samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet vårt. Det kommer nemlig en lovproposisjon som etter planen skal behandles i Stortinget våren 2025 (se faktaboks om lovproposisjon).

Da er det naturlig, ifølge Moflag, at lovendringene skjer fra 1. januar 2026. Det er regjeringens stortingsmelding om pensjon som er grunnlaget for disse endringene.

– Det har vært en uro i fagbevegelsen om at endringene i aldersgrensene i det nye pensjonssystemet skal tre i kraft før den nye sliterordningen er på plass. Nå kan vi fastslå at det blir en ordning samtidig, men først skal partene være med og utforme detaljene, påpeker Ap-politikeren.

Tuva Moflag har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget

Tuva Moflag har ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget

Tri Nguyen Dinh

80 år eller livsvarig?

Alle detaljene i sliterordningen er ikke klare. De skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Ordningen skal lages etter modell fra dagens sliterordning i privat AFP.

Tuva Moflag er også veldig opptatt av ikke å gå for langt inn i detaljene. Partene i arbeidslivet har nemlig et handlingsrom. Derfor ønsker ikke Ap-politikeren å bli for bombastisk.

En detalj er varigheten av slitertillegget. Hvis den nye sliterordningen blir en kopi av modellen i privat AFP, vil mottakerne av tillegget få denne ytelsen fram til de er 80 år.

– I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i at dette tillegget skal være en livsvarig ytelse, men det har vi ikke skrevet inn i avtalen. Da blir det mindre for partene å jobbe med, sier hun.

– Partene skal være med å bestemme. For regjeringa er det viktig at ordningen lages etter modellen fra privat AFP og at partene deltar i utformingen, føyer Moflag til.

Tror 1 milliard holder

Steinar Krogstad, nestleder i LO, sier at det er for tidlig å si om slitertilleggets varighet vil bli livet ut eller til 80 år etter dagens modell.

– LOs utgangspunkt er modellen i dagens AFP, men vi har ikke startet diskusjonen om varigheten på ordningen ennå, understreker han overfor FriFagbevegelse.

Når det gjelder de årlige kostnadene på 1 milliard kroner, føler han seg trygg på at ramma ikke vil bli sprengt. Det skyldes erfaringene med hvor mange som benytter seg av dagens modell.

– Lykkes vi med ordninga, blir den også billigere. Alt er selvsagt avhengig av hva vi gjør for å forebygge og tilrettelegge i arbeidslivet, sier han.

– Tiltak som iverksettes for å gjøre det mer attraktivt og sørger for at folk har lyst til å stå i jobb lenger, vil holde kostnadene nede, legger LO-nestlederen til.

LOs utgangspunkt for den nye sliterordningen er modellen i dagens AFP, ifølge nestleder Steinar Krogstad.

LOs utgangspunkt for den nye sliterordningen er modellen i dagens AFP, ifølge nestleder Steinar Krogstad.

Brian Cliff Olguin

Størrelsen på tillegget

Hvor mye man får utbetalt fra sliterordningen, er avhengig av når man går av før normal pensjonsalder.

De som går av fem år før, får utbetalt 25 prosent av grunnbeløpet (G) i folketrygden. I dag er dette 29.655 kroner årlig hvis du går av når du er 62 år.

Beløpet trappes gradvis ned hvis du går av på et senere tidspunkt. Det betyr at de som går av når de er 63 eller 64 år, får henholdsvis 20 prosent eller 15 prosent av grunnbeløpet.

– Utgangspunktet til regjeringa er også at beløpet trappes ned fram mot normal pensjonsalder. Det harmonerer også med den gradvise nedtrappingen i dagens sliterordning i privat AFP, forteller Moflag.

Krogstad i LO deler samme tilnærming.

– Dette er en god ordning for de som går av. Den er ikke for god, men god nok. Hvis vi øker dette tillegget, vil det bli gunstigere å gå av enn å jobbe, påpeker han.

Viktig balanse

For regjeringa har det vært viktig å finne balansen mellom at ordninga er god og forbundet med trygghet samtidig som det skal lønne seg å jobbe lenger.

– Det vil være mangel på arbeidskraft i 2060, og da trenger vi nok folk til å gjøre jobbene i samfunnet, sier Ap-politikeren.

– Pensjonsreformen handler både om å dempe utgiftsveksten i pensjonsutgiftene og sikre nok folk til viktige oppgaver i samfunnet, forklarer Moflag.

Les også: Lagerarbeidere advarer: – Mange kommer til å få pensjonssjokk

Lovproposisjon

Alle forslag som Regjeringen legger frem for Stortinget, kalles proposisjoner. 

Forslag som handler om lov, kalles lovproposisjon.

I Norge starter lovarbeidet som oftest med at regjeringen eller Stortinget tar initiativ til å endre loven.

Warning
Annonse
Annonse

Lovproposisjon

Alle forslag som Regjeringen legger frem for Stortinget, kalles proposisjoner. 

Forslag som handler om lov, kalles lovproposisjon.

I Norge starter lovarbeidet som oftest med at regjeringen eller Stortinget tar initiativ til å endre loven.